fredag 6. november 2015

Det forskes fortsatt!

Det har ikke blitt noe blogging siden før sommeren siden de to antropologene på prosjektet har vært opptatt med undervisning og annet, og de to andre prosjektdeltagerne ikke hadde tenkt å blogge uansett. De har imidlertid hatt produktive uker i det siste med dokumentstudier, intervjuer og pilotprosjekt med skrivesenter. Nå øyner også antropologene omsider muligheten til å ta fatt igjen, denne gangen ikke primært med deltagende observasjon i bibliotekene, men med intervjuer. Det er så langt ute i semesteret blitt at mange er opptatt med eksamen og ikke så lett å få engasjert til ikke-eksamensrelevante aktiviteter, men noen stiller opp. Vi gleder oss!

fredag 29. mai 2015

Deltagende observasjon på biblioteket: Privatlivets fred


Deltagende observasjon på biblioteket er delvis veldig behagelig og lett, delvis vanskelig. Det er lett å sitte og lese, notere og dagdrømme med blikket festet mot vinduet, men det er overraskende vanskelig å kaste selv raske blikk på folk. Inntrykket mitt fra forrige feltarbeid på bibliotek av at folk skjermer seg på usynlige og kanskje ubevisste måter, forsterkes her på UB. Kanskje fordi det er stillere her enn på biblioteket på Furuset, og fordi studentene ser ut til å jobbe enda mer konsentrert? Mine forsøk på å observere føles derfor mye mer invaderende her enn for eksempel da jeg hang rundt på offentlige steder i Paris (se min forrige prosjektblogg).

Første dag i felten gjorde jeg en idiotisk nybegynnertabbe for et biblioteksfeltarbeid.

tirsdag 28. april 2015

Skranken i Domus Bibliotheca

I dag er jeg flue på veggen i skranken i Domus Bibliotheca. Her er det stadig nok å gjøre for de som er på jobb. Matseroppgaveinnleveingsfristen på jus var sist uke, og det strømmer på med innleverte bøker. En lettet masterstudent kom med en stor bag med bøker å levere, andre har purregebyr å betale. Det er sjelden kø, men en jevn strøm av folk er det likevel. Noen trenger utskrift mot betaling, andre trenger hjelp til å finne bøker. Alle får svar på det de lurer på.

Jeg satte meg først innenfor skranken, og ble sittende litt midt på gulvet og i veien, men med god oversikt. Som en av bibliotekarene sa, kunne det ha gjort seg med en stol a la "salmer fra kjøkkenet". Litt sånn følte jeg meg og. Det ble litt bedre da jeg satte meg i sofaen på utsiden av skranken.

fredag 24. april 2015

Domus Nova - læringssenteret

Inngangen til Domus Nova (bilde fra bibliotekets sider)
I dag har jeg tatt plass i Læringssenteret i Domus Nova - også dette en del av Juridisk bibliotek. Her er det en pensumsamling, betjent skranke, kollokvierom, kopimaskin, skrivere og mengder av arbeidsplasser med og uten pc. Her har det vært travelt alle gangene jeg har vært her, og nå rett før eksamen er det en litt hektisk stemning. Studentene sitter med sine tjukke lovsamlinger fulle av merkelapper, oppslåtte bøker, macer og vannflasker. I kollokvierommene sitter det flere grupper, og jeg kjenner eksamensstemningen siger på meg og - det er nesten så jeg skulle ønske jeg hadde en eksamen å lese til jeg og.


Læringssenteret. Foto: Fredrik Hovind Juell
(bilde fra bibliotekets blogg)
Domus Nova er navnet Universitetet har gitt bygget som tidligere huset Helserådet. Universitetet leier bygget som blant annet huser hele Institutt for kriminologi og rettssosiologi, kontorer for ansatte fra ulike institutt, lesesaler, og, i andre etasje, Læringssenteret. På grunnplanet er det en stor cafe, men den har vært stengt alle gangene jeg har vært her. Innenfor det samme lokalet ligger også en avdeling av Akademika, og det er flere kollokvierom med inngang fra cafeen også. Man har med andre ord gjort så godt man har kunnet med et bygg som ikke egentlig er bygd til formålet. Det er lavt under taket, dårlige lysforhold, ikke særlig god luft når det er fullt og det har vært problemer av ymse slag gjennom årene, noe denne Universitas-artikkelen forteller. Her står det også at mange av jusstudentene flykter til Blindern for å jobbe der, og det merkes jo i Georg Sverdrups hus. I dag er det imidlertid nok av folk her i Domus Nova også.

Med fakultetet spredt rundt i sentrum i bygg med dyre leieavtaler, er det ikke rart at Juridisk fakultet har planer om samle det hele i ett nytt bygg. De siste planene har vært et bygg på 13 etasjer ved Tullinløkka, der hvor Tronsmo er nå. Biblioteket skal også flytte, og bibliotekarene ser fram til å få lokaler hvor man ikke er like begrenset av gammel arkitektur som i Domus Bibliotheca. Det blir spennende å følge med.


torsdag 23. april 2015

Et besøk på bibliotek for kriminologi og rettssosiologi

Jusstudentene er svært travle før eksamen. Det er ikke så greit å mase på studenter som ønsker å bruke tida så effektivt som mulig, og jeg har kommet til at det lureste antagelig er å utsette intervjuer til semesterstart etter sommeren. Dermed beveger jeg meg ut av Domus Bibliotheca inntil videre. Juridisk bibliotek har mange underavdelinger, og i dag har jeg tatt turen til Domus Nova ved St.Olavs plass som blant annet huser bibliotekets læringssenter og Bibliotek for kriminologi og rettssosiologi. En annen verden.

Mine tidligere minner fra dette trekantede huset er fra den gangen helserådet lå her og jeg skulle ta tuberkolosetest etter en Asia-tur. Nå tok jeg heisen opp i 7. etg. og fant døra til biblioteket. Her er det helt stille. Mellom hyllene sitter det kun et menneske ved de få arbeidsplassene som finnes her, og det er ingen bak skranken, bare et skilt som sier at de som trenger hjelp må henvende seg i Domus Bibliotheca.

Jeg finner meg en plass og tenker at dette er i hvert fall en bra plass å jobbe med god arbeidsro, og hvorfor i alle dager er det ikke flere folk her? Det er en innbydende sittegruppe i hjørnet ved skranken, og jeg er spent på om det vil dukke opp noen i løpet av dagen. Med hustak til utsikt i stedet for vårlige Karl Johan er det lite distraksjoner, og jeg tenker jeg blir sittende her i dag for å få gjort unna litt forskjellig skrivearbeid.

lørdag 11. april 2015

Antropologer diskuterer metode: hvem eier etnografien?

Domus Bibliotheca
Når man gjør feltarbeid i bibliotek kan man slå to fluer i en smekk: man kan få lest og skrevet ting man må få unna samtidig som man deltar og observerer. Og når man lurer på hvordan man skal få gjort antropologi ut av det hele, er det jo fint å kunne bruke tida på å sette seg inn i hvordan andre mener man kan gjøre bra antropologi med begrenset tid og mangel på landsby.

Frances Densmore recording Mountain Chief2
Etnograf og antropolog Frances 
Densmore med Mountain Chief i 1916, 
Smithsonian Institution
Open Anthropological Cooperative tok diskusjonen om hva etnografi er og om andre fag appropriering av etnografi som metode har konsekvenser for antropologien utgangspunkt i Ingolds artikkel i HAU. Ingolds budskap var, som jeg tolker det, at det som kalles "etnografisk metode" ikke er det antropologer bedriver når de gjør feltarbeid: de bedriver deltagende observasjon og, videre, det Ingold kaller "education" - kanskje best oversatt med læring i denne sammenhengen. Vi lærer å forstå verden fra våre "informanters" perspektiv: når vi blir fortalt en myte, når vi beveger oss langs en sti i regnskogen, når vi lærer å slakte en sau, når vi venter på at noe skal skje. Etnografi er det vi gjør i etterkant når vi bearbeider våre erfaringer og notater og forsøker å skrive helhetlig om det vi har erfart og lært, og strengt tatt forutsetter "etnografi" også at vi skriver om "ett folk". Å snakke om "etnografisk metode", "etnografisk teori" og etnografisk ditt og datt gir derfor ikke mening med mindre det faktisk handler om generaliseringer og produksjonen av tekst. Og, skriver Ingold: "... it seems to me that the appeal to ethnography holds anthropology hostage to the popular stereotype of the ethnographer, which is not without foundation, as one who is bound to the retrospective chronicling of lives that are always on the brink of disappearing" (s. 393).

Men hva så om antropologene blir mer stringente i vår omgang med begrepene? Har det noe å si utenfor antropologenes engre krets? Har vi hevd på "etnografisk"? Når begrepet uansett brukes av de vi samarbeider med eller kokurrerer om midler med, er det lurt å innta holdningen "vi vet hva etnografi egentlig er, og det er noe helt annet enn det dere driver med"? Eller skulle vi heller slippe tak i begrepet helt, slik det kan virke som om Ingold synes vi skal?

I likhet med flere av deltakerne i OAC-seminaret, tenker jeg at denne økende interessen for etnografisk metode i alle sine former er en gylden anledning for antropologer, ikke minst de som ikke sitter trygt og fast ansatt på universitetene, til å gjøre sine perspektiver gjeldende på flere arenaer: ikke primært ved å påpeke feil ved det andre kaller etnografisk metode, men ved å delta og vise hva antropologien kan bidra med som ikke dekkes av de "etnografisk metodene" som finnes rundt om. På UXLib-konferansen jeg har fortalt om i et tidligere blogginnlegg, ble det antropologiske verdensbildet presentert og mottatt med stor begeistring, og ingen hadde problemer med å se hvilket potensiale som lå i å innta et slikt perspektiv for å finne ut hva som fungerer og ikke i bibliotekene. De praktiske metodene ble snakket om som etnografiske, og hvorfor ikke? Alternativet ville muligens være å kalle det "antropologisk metode", og det vil vel love litt for mye når metoden skal utøves av bibliotekarer, it-folk, studentassistenter og andre folk med kompetanse fra andre felt enn antropologien. Man trenger et ord for å skille grepet fra kvalitative metoder generelt, og det sentrale i metodene som ble presentert på UXLib var å begynne fra scratch, observere, få innsikt i biblioteksbrukernes hverdag, også utenfor biblioteket, lære av dem hvordan de bruker biblioteket, finne hvilke stier de følger, hvordan de skaper sine steder osv. Det må jo bli bra brukerundersøkelser av slikt!

Men da var jeg tilbake der jeg startet. Mitt prosjekt er ingen brukerundersøkelse men et forskningsprosjekt med alt for lite tid. Jeg må vel bare være tilfreds med at det blir en gradsforskjell i grundighet og dybde, men noe vettugt kan man klare å finne ut selv på 7 uker. Det passer i grunnen bra å avslutte dette innlegget med en utveksling fra OAC-seminaret, så får jeg se om jeg kan gruble mer på dette i den andre enden av feltarbeidet. Nå må jeg komme i gang med "education"-biten og finne noen studenter å snakke med!

Keith Hart: ... what I think of as the ethnographer's charter -- to be seen as oneself and to see others as themselves, rather than through the cracked mirror of prejudiced categories -- is a project that we realise to a varying degree over time. 

Lee Drummond: I think Keith has provided a pretty good working definition of “ethnography.”  

søndag 29. mars 2015

Feltarbeid på UB,


Fasaden til Georg Sverdrups hus (ferdig 1999). I bakgrunnen Fysikkbygningen fra 1935
eller Humsam-biblioteket i Georg Sverdrups hus som det egentlig heter. Jeg har alltid omtalt og tenkt på dette biblioteket som selveste UB her i Oslo (men det er bare ett av 22 utlåns- og studiesteder). Ikke så rart kanskje, siden det er Norges desidert største fag- og forskningsbibliotek. Bygningen er også særdeles staselig i blank, svart stein, med full glassfasade bak kraftige søyler.